Tre om #Kompetansehackathon 2022

Hva kjennetegner innovative miljøer, og hvilke vaner og etablerte handlingsmønstre står i veien for å utvikle kompetanse? 

Det var to av mange viktige spørsmål som ble diskutert da vi arrangerte Kompetansehackathon for andre gang i Oslo den 8. juni. Blant de rundt førti påmeldte var ledere og ansatte fra ulike bransjer og sektorer. Alle hadde til felles at de ønsket å utforske og løse aktuelle kompetansefloker.

I løpet av dagen hacket deltagerne temaer som «bullshittjobber» og «fra #ego til #eco». Vi snakket med tre av dem om deres tanker rundt manglende kompetanse, om problemløsning gjennom samarbeid og om hackathon som format for å løse floker.

Gry Gulbrandsen, Gyldendal

– Vi i forlagsbransjen har en ekstra utfordring med å komme på radaren til kompetansen vi trenger, eksempelvis innen design, teknologi og utvikling, sier Gry Gulbrandsen, kultur og kompetanseansvarlig i Gyldendal.

Hva er din erfaring med manglende kompetanse?
– Mangelen på diverse digitalkompetanse, hos oss gjerne omtalt som teknologer, ble varslet for flere år siden. Nå er vi der. Alle konkurrerer om de samme hodene, og de som jobber hos oss må vi «rekruttere hver dag», for de får flere jobbtilbud i uken. Vi har i tillegg en ekstra utfordring med å komme på radaren til kompetansen vi trenger, eksempelvis innen design, teknologi og utvikling. Mange relaterer oss kun til papirboken, og ser kanskje på oss som litt støvete og gammeldagse. Men når vi først får dem inn døren til bokkonsernet og forteller om de digitale tjenestene og læremidlene vi lager for grunnskole, videregående, studenter og profesjonsmarkedet, skjønner de at vi gjør mye kult og at vårt samfunnsoppdrag er tilstede i alt vi gjør. Førti prosent av våre inntekter kommer fra digitale formater, plattformer og tjenester.

 I tillegg til å gå ut og fortelle om det spennende vi gjør, må vi selvfølgelig også se på kompetansen vi allerede har, og utvikle medarbeiderne våre. Men hvordan skal vi få ny kunnskap til å flyte godt rundt i virksomheten, og bygge videre på kunnskapen vi allerede har? Vi må øke vår evne til å ta inn den nye kompetansen. Dette ser jeg på som en like stor utfordring som kompetansemangelen.

I hvilken grad har du troen på samarbeid for å løse utfordringene?
– Jeg har veldig tro på det, og har i det siste latt meg inspirere av IBM. Tidligere trodde jeg at de kun drev med datamaskiner, men nå har de blant annet satt seg fore å løse verdens matvaremangel. Derfor driver de med åpen innovasjon, og har blant annet kjøpt Red Hat, som leverer open source-løsninger.
               
I dag er kompleksiteten så stor og endringsktakten så høy, at vi må samarbeide for å få det til. Det samme gjelder kompetanseutfordringer. Vi kan lære av bedrifter som IBM. De viser at man kan være raus, dele, åpne opp og samarbeide med andre for å oppnå resultater. Jeg er tror at vi som etablert virksomhet, ledet og styrt på tradisjonelle måter, må lære oss å bli mer transparente og å dele mer.

Hva synes du om hackathon som verktøy og format for å løse floker sammen? 
– Jeg er superfan av dette. Det skyldes kraften som ligger i at vi er forskjellige og kommer med ulike perspektiver og kompetanse. Sammen kan vi produsere veldig gode løsninger på begrenset tid. Alle deltagerne velger å bruke tid på å være her og dele kompetansen sin. Det gir masse energi, og det er gøy. Jeg får mye ut av oppgavene vi løser, og i tillegg ser jeg på dette som research på hvordan jeg kan arrangere tilsvarende aktiviteter på min egen arbeidsplass. Jeg får gode ideer til utvikling av egen virksomhet, og diverse arrangement som for eksempel som fagdager, lederseminarer og vår årlige medarbeider dag,Gyldendalfestivalen.

Hva tar du med deg fra dagen i dag?
– Det er like mye formatet, samarbeidsformen og spørsmålene, som selve resultatet av gruppearbeidene. Men det har naturligvis kommet opp mange gode ideer. Dette med job stripping husker jeg best. Det handler om at man skal «kle av» all ikke-verdiskapende aktivitet, og i stedet fokusere på verdiskapende aktivitet og faget.

«I dag er kompleksiteten så stor og endringsktakten så høy, at vi må samarbeide for å få det til.»

---

Simen Rudi, Fremtind

– Vi må ta tak i kompetansemanglene våre, og bruke historieformidling og de kommunikasjonsverktøyene vi har til å synliggjøre hva som er unikt og bra med oss, sier Simen Rudi, kommunikasjonssjef hos Fremtind.

Hva er din erfaring med manglende kompetanse?
– Vi kjenner på kompetansemangel på enkelte fagområder, for vi er helt avhengige av teknologikompetanse og digitale ferdigheter for å lykkes med alt vi har tenkt å gjøre i tiden som kommer. 

Jobben min handler om å styrke Fremtind sitt omdømme som arbeidsgiver. Vi må ta tak i kompetansemanglene våre, og bruke historieformidling og de kommunikasjons-verktøyene vi har til å synliggjøre hva som er unikt og bra med oss, samt hva vi bryr oss om, slik at vi kan differensiere oss på arbeidsmarkedet. Og så må vi tørre å stå i vår historie over tid, og ikke endre kurs dersom vi ikke ser rekrutterings-resultater på kort tid.

Vi må tenke på dette arbeidet på samme måte som når vi kommuniserer bærekraft. Vi skal ikke grønnvaske! De ansatte må kjenne seg igjen i kommunikasjonen eksternt, enten det er i form av betalte content-artikler, PR eller innlegg i sosiale medier. Det betyr at vi også må være gode på tiltak, arrangementer og kommunikasjon internt.

I hvilken grad har du troen på samarbeid for å løse utfordringene?
– Jeg har tro på samarbeid, men kanskje ikke alltid innenfor samme bransje. Kompetanse på maskinlæring og kunstig intelligens er for eksempel ren konkurransekraft for oss, så akkurat her tror jeg ikke vi vil samarbeide med andre i egen bransje med det første. Samtidig vil folk med spisskompetanse på maskinlæring bli så ettertraktet at det ville være smart av oss å gi dem anledning til å jobbe med prosjekter hos andre selskap, for deretter å kom tilbake til oss. Slik vil vi kunne beholde flinke folk, fremfor at de slutter helt. Vi som er eid av Sparebank 1 og DNB kunne også ha sirkulert kompetansen internt i «familien» ved behov.

Hva synes du om hackathon som verktøy og format for å løse floker sammen? 
– Det er veldig bra! Jeg hadde ingen forventninger utover at det kunne være nyttig å plukke opp tanker og ideer fra andre industrier, både offentlige og private. Dette er et effektivt format for å få opp nye ideer og muligheter, men det forutsetter gode fasilitatorer. Og det var det i dag. Det avhenger også av at det deltar utadvendte folk som byr på seg selv. Men folk som melder seg denne type arrangementer, er jo ofte nettopp slik.

Hva tar du med deg fra dagen i dag?
– Nye tanker om kulturbygging, og ivaretakelse og utvikling av egne ansatte, samt ideer rundt muligheter for å dele på kompetanse. I tillegg kom det interessante ideer rundt rekruttering, med mindre formelle krav og større fokus på hvilke utfordringer som skal løses.

«Hackaton er et effektivt format for å få opp nye ideer og muligheter.»

---

 Åge Skinstad, Hapro Jobb og Karriere

– Kan én av grunnen til det store kompetansegapet være at vi ikke forteller dem som kan tette det, om hvor det finnes? spør Åge Skinstad, administrerende direktør hos Hapro Jobb og Karriere og Hapro Inkludering.

Hva er din erfaring med manglende kompetanse?
– Mange mennesker har kompetanse som de ikke vet om. Under en kompetansekartleggingsfase kommer vi ofte frem til at folk har kompetanse som de ikke ante at hørte hjemme i en CV, eller at arbeidsgivere har behov for. 

De fleste stillingsannonser inneholder en lang rekke med arbeidsoppgaver og personlighetskrav. Bedriftene bør se på sine egne fagpersoner og stille seg spørsmålet: Hvis disse fikk gjøre det de er aller best til, hvilke arbeidsoppgaver ville blitt ledige? Så kan de i stedet søke etter folk til å gjøre oppgavene som de ansatte ikke er best til. Ta for eksempel helsesektoren. Hvorfor søke etter nye sykepleiere, når de ansatte sykepleierne bruker mye av tiden sin på å bære brødskiver og saft mellom kjøkkenet og de ulike sengepostene? Kan ikke sykepleierne få gjøre det de er utdannet til, og så ansettes i stedet pleiemedhjelpere som kan som kan vaske og servere, gå turer med dem som trenger det, og generelt være gode omsorgspersoner? Vi lager mangelen på kompetanse større enn den virkelig er, ved å la folk med kompetanse gjøre oppgaver som ikke krever kompetansen deres.

I hvilken grad har du troen på samarbeid for å løse utfordringene?
– Jeg har stor tro på samarbeid, og har til gode å høre om noen som har blitt dårligere av det. Kommunale, fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser, næringslivet og NAV sammen med tiltaksbedrifter burde ha samarbeidet for å finne ut hvilke kompetanseproblemer vi egentlig står overfor. Vi ser kun at vi trenger ingeniør og tømrere, men er det egentlig der problemet ligger? Hvert år presenteres NHOs kompetansebarometer i kanaler som retter seg mot voksne i næringslivet. Men presenteres det også for ungdom, foreldre og rådgivere på ungdomsskolen? Kan én av grunnene til det store kompetansegapet være at vi ikke forteller dem som kan tette det, om hvor det finnes?

Hva synes du om hackathon som verktøy og format for å løse floker sammen?
– Dette er en glimrende måte å gjøre det på. Jeg synes ofte at ting tar for lang tid, men her kommer det raskt opp ideer. Et hackathon fungerer rett og slett som en pådriver for idéutvikling både hos bedrifter og enkeltpersoner.

Under et hackathon snakker man med mange kloke hoder, og det kan bidra til å bevisstgjøre hva man kan bli bedre på, og hvilke tiltak man bør sette i gang umiddelbart. Det er ingen grunn til å vente når man først har funnet ut av dette! Det er også smart å sette sammen folk fra ulike miljøer. Det er sjeldent at folk fra mange ulike bransjer møtes, men det skjer her.

Hva tar du med deg fra dagen i dag?
– Jeg tar med meg at verken kjønn, alder, utdanning eller bakgrunn bestemmer om du er iderik eller ikke. For å drive med innovasjon og nytenkning, trenger du ingen bestemt bakgrunn.

«Vi lager mangelen på kompetanse større enn den virkelig er, ved å la folk med kompetanse gjøre oppgaver som ikke krever kompetansen deres.»