Nye & Kloke Hoder med solid næringsklyngeerfaring
De siste fem årene har den norske moteindustrien gått fra å være en liten bransje til å bli en næring med påvirkningskraft. En viktig driver har vært etableringen av en næringsklynge – ledet av Nye og Kloke Hoder.
Camilla Lindemann (t.v.), Linda Refvik og Elin Saunes (t.h)
Foto: Hilde Kavli
Karina Sem Glømmi
Foto: Christoffer Krook
I juni 2014 etablerte Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet programmet Norwegian Innovation Clusters; et klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Samme år søkte daværende moteorganisasjon Norwegian Fashion Institute, med god hjelp fra Nye og Kloke Hoder, deltakelse i programmet og samlet en norsk moteklynge under navnet Norwegian Fashion Hub. Sammen med et knippe motebedrifter forsto man at samarbeid var nødvendig for å bygge og utvikle en næring. Norwegian Fashion Hub består i dag av i overkant av 50 medlemmer - norske motebedrifter med suksess hjemme og ute. Samlet har bedriftene hatt en sterk utvikling, spesielt innen eksport og økonomisk vekst. I tillegg har det blitt etablert en struktur rundt motenæringen som ikke eksisterte tidligere. Fagfeltet er i stor utvikling, med økende antall forskningsprosjekter, et voksende investormiljø og etableringen av flere utdanninger rettet mot industrien.
Klyngekompetanse avgjørende for suksess
Karina Sem Glømmi har nettopp blitt uteksaminert fra Copenhagen Business School og har gjennom det siste halvåret skrevet masteroppgave om næringsklynger gjennom Nye og Kloke Hoder. I fjor jobbet Karina i Silicon Valley og fikk øynene opp for næringsklynger, hvor deling av kunnskap og samarbeid var i fokus. Etter å ha studert moteklyngen tror ikke Karina bransjestrukturen ville vært like utviklet, uten Nye og Kloke Hoders arbeid i og med Norwegian Fashion Hub. Hun hevder hele næringen har dratt nytte av prosess- og prosjektutviklingen, samt nettverket Nye og Kloke Hoder har tilført. Karina nevner kunnskap om klynger som en av Norwegian Fashion Hubs betydelige suksessfaktorer.
I følge mine undersøkelser er det ikke så mange klyngeledelser som kan nok om klyngemetodikken og hvordan skape den beste dynamikken for utvikling. Det er en stor fordel å ha klyngeledere som har kunnskap om denne formen for næringsutvikling, sier Karina.
Nasjonalt eksempel for andre
Linda Refvik og Elin Kathrine Saunes leder i dag Norwegian Fashion Hub. Elin skrev, i likhet med Karina, masteroppgave om klynger. Karina forteller at Norwegian Fashion Hub anses som en suksessfull klynge, ifølge programledelsen i Norwegian Innovation Clusters. I løpet av klyngens levetid har moteindustrien gått fra å være en industri med mange, forskjellige aktører som ikke samarbeidet, til å bli en samlet næring. Med rask vekst er Norwegian Fashion Hub på vei til å gå fra å være en arena for samarbeid til å bli en moden klynge.
Nye og Kloke Hoder har etterhvert opparbeidet verdifull kunnskap innen klynger, metodikk, drift og utvikling. Å kunne bidra til at andre klynger får en tilsvarende god utvikling er svært givende, sier Elin Kathrine Saunes.
Klynge i byggenæringen
Nye og Kloke Hoder har også nylig jobbet med etablering av en ny klynge for byggenæringen, Construction City. Med Obos, AF-gruppen og Betonmast Hæhre som initiativtakere har klyngen ambisjoner om å bli et av verdens fremste kompetansesentre innen bygg og anlegg. Bygg, anlegg og eiendom er den private næringen som sysselsetter flest mennesker i Norge, og klyngen ønsker å bidra til en attraktiv utvikling videre. Klyngen vokser stadig i antall og aktiviteter og oppleves som et viktig tilskudd for å sikre samarbeid og innovasjon i bransjen.
Om næringsklynger:
En næringsklynge er en betegnelse på en klynge av bedrifter innen samme næring som kan realisere stordriftsfordeler gjennom felles innsats. Silicon Valley er et av de mest kjente eksemplene på en næringsklynge innen IT og teknologi.
I Norge finnes klynger innen mange næringer, som for eksempel innen energi, helse, media, havteknologi og finans. I likhet med Norwegian Fashion Hub, som ledes av Nye og Kloke Hoder, støttes mange av de norske klyngene finansielt av det statlige programmet Norwegian Innovation Clusters.